Videreutdanning i takt med skolesamfunnets nye behov

Flerkulturelt samfunn, tradisjoner og religion, Gjenbruk og sortering, Hjemmesidearbeide og Gi det islandske språket en sjanse. Dette er titler på en lang liste med kurser til ikke-pedagogiske medarbeidere i grunnskolene i Nord-Island dette skoleåret. Símey, senter for voksen-utdanning i Akureyri, står ansvarlig for tiltaket som er finansieret med midler fra medarbeidernes utdanningsfond. I alt er det ni grunnskoler og 200 medarbeidere som deltar. Innholdet i kursene er et resultat av grundig samtale og samarbeide med fagfolk og deltakere. Kursene forandres i takt med arbeidet innenfor skolene fra år til år, sier Ingunn Helga Bjarnadóttir, ansvarlig hos Símey.

Símey utarbeider en treårig handlingsplan. En ny revidert plan ble satt ut i livet nå hösten 2024. Målgruppene er stöttepersonale, skolesekretærer, de som er ansvarlige for skolelokaler, fritidsmedarbeidere og matansvarlige. En del av undervisningen foregår innenfor skolenes ramme, mens resten er tilbudt i Símeys lokaler. All undervisning foregår i personalets arbeidstid. Dette er den tredje, treårige handlingsplanen som er utabeidet for Akureyri skoledistrikt – med gode resultater.

Store samfunnsforandringer

Ingunn Helga sier at samarbeidet med grasrota innenfor skolene er meget viktig og at de hörer godt etter hva de ansatte mener de trenger av kurser til å stötte dem i det daglige arbeidet.

– Det islandske samfunnet har forandret seg meget fra å være et homogent til et multikulturelt samfunn. Dette gjennspeiles i önskene som fremkommer om kurstilbud, sier hun. Hun tilföyer at vold er også blitt mer av et problem, også innenfor skolenes rammer. De ansatte önsker mer informasjon om dette og mer viten om hvordan de skal reagere og takle problemet. Dette önskemålet gjennspeiles i utdanningsplanerne for de neste tre årene.

I höst lå handlingsplanen klar for perioden 2024-2027. En liste med tolv til fjorten kurser foreligger for hvert av de tre årene.

Mat og religion

– Et av kursene i nåværende skoleår i våre lokaler i Símey har titelen Spesiell mat, religion og målgrupper, sier Ingunn Helga.

– Her er fokus på spörsmålet om skolene trenger å tilby spesiell mat på grunn av religion. Hvordan skolene imötekommer disse nye kravene og om det er mulig å knytte sammen islandske mattradisjoner og mat fra andre kulturer? Hvor ligger forskjellene og hva har vi felles? Ingunn sier at de som lager mat for skolesamfunnet kan ikke lukke öynene og late som alt er som för der alle hadde samme bakgrunn og matvaner. Önsket om å få denne typen opplæring bekrefter at de som bestemmer i skolekjökkenet vil leve opp til nåtiden.

I Island kaster hver person ca 160 kilo av mat hvert år. Ingunn Helga sier at Simey tilbyr kurser om dette med fokus på hvordan skolene kan bruke födevarer mer ansvarlig, både med hensyn til miljö og ressurser. Hun sier at det også legges vekt på  informasjon om hvor maten kommer fra og hvordan skolene kan öke bruk av födevarer fra planter og minske bruk av kjöttvarer.

Hva krever det å lære seg islandsk

En annet nytt tilbud er et kurs som bærer tittelen „Gefum íslensku séns“ som betyr „Gi islandsk en mulighet“. Ingunn Helga sier at antall innvandrere, både elever og ikke-pedagogiske medarbeidere, har vokst hurtig i området. Hensikten med kurset er å öke medarbeidernes kunnskap om språkopplæring.

– De islandske medarbeiderne trenger öket kunnskap om hva det krever å lære seg islandsk. De trenger å lære seg hvordan de kan delta og lette denne prosessen for dem som har en annen bakgrunn, sier hun. Hun tilföyer at islendinger ofte svarer på engelsk når de som har en annen bakgrunn pröver seg med islandsk. –Det er en slags höflighets-reaksjon som vi bör slutte med, sier hun. „Gefum islensku séns“ er et ledd i denne prosessen.

På listen over programmer finnes også et seminar om multikulturelle samfunn og fordommer, noe som rekflekterer det faktum at omkring 20% av befolkningen i landet har utenlandsk bakgrunn. Rasisme dröftes og hensikten er å oppmuntre deltakerne til å bli med i diskusjonen om hvordan fremtidens samfunn bör utvikles.

En sjanse til å begynne på nytt

Det er to fagforeninger i Akureyri-området som drar nytte av Símeys tilbud for de ansatte i skolene, Eining Iðja og Kjölur. Anna Júlíusdóttir, leder hos Eining Iðja, sier at hennes folk er meget fornöyde med dette tilbudet.

 – Vi mener at programet har lykkes godt. Mange av deltakerne er folk som ikke har formell skolegang og har gitt opp av en eller anden grunn. Her får de en sjanse til å begynne på nytt. Vi oppmuntrer dem til å dra nytte av disse tilbudene og vi setter inn midler til å gjöre dette ökonomisk mulig for dem, sier Anna. – Vårt mål er å gi våre medlemmer i fagforeningen sjanse til å komme seg inn på et spor som leder til bedre utdanning og  som bygger opp selvtillit, sier formannen i Eining Iðja.

Alle trenger noe

Det fremkommer klart i handlingsprogrammet for årene 2024-2027 at behovet for voksenutdanning varierer fra gruppe til gruppe.

– Alle trenger noe, sier Ingunn Helga.

Hun peker f.eks på skolesekretærene som har en viktig rolle i det daglige arbeidet. Disse menneskerne trenger også sine tilbud. Skolerne i Akureyri-området skal starte en ny hjemmeside til nyttår. Sekretærerne der skal derfor få kurs i hvordan en oppdaterer hjemmesider, bl.a listene over ansatte, nyheter fra skolearbeidet og andre sider av aktivitetene.

Ingunn Helga sier at  det ofte er et puslespill å få kurstilbudene til at anpasses til det daglige arbeide, både når det gjelder tid og innhold. Det er en utfordring å utarbeide kurser som passer til folk med meget forskjellig bagrunn og livserfaring. Med god planlegging har dette lykkes, noe som er meget viktig fordi fagforeningerne satser store summer på å gi sine medlemmer adgang til viktig videreuddanning som er i takt med skolesamfunnets behov, sier Ingunn Helga Bjarnadóttir hos Símey.