– Vi bør ikke sette folk i gang med en utdanning i noe de allerede kan, sa finske Jonas Sandlin, leder for Finnish Competence Validation AB, under den digitale konferansen Læring i Nord nylig. Nettopp her ligger gevinsten med validering. Dokumentasjon av det en kan og behersker, målt opp mot læreplaner eller opptakskrav, gir mulighet for å gå videre på grunnlag av den realkompetansen en har. Tema for årets Læring i Nord 2023-konferansen var Verdsetting av all kompetanse?
Kvalitet er som en spiral hvor en jobber seg oppover hele tiden.
-Fjóla Maria Lárusdóttir på Læring i Nord 2023
En halv million uten videregående opplæring
– Validering, eller realkompetansevurdering som det heter på norsk, er veldig aktuelt i Norge for tiden, med Fullføringsreformen som trer i kraft fra neste høst. Der er målet at ni av ti skal bestå videregående opplæring i 2030, sa seniorrådgiver Elisabeth Bøe i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) på konferansen.
Definisjon:
Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av et studium, ny jobb eller høyere lønn. (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse)
Lenke til kvalitetskompasset for validering.
Realkompetansevurdering er viktig både for samfunnet og for den enkelte. Viktig for samfunnet fordi det er mangel på kvalifiserte arbeidstakere i mange bransjer. Det er dessuten stort behov for kompetanseheving i arbeidsstyrken. Per i dag har Norge 576 000 personer som mangler videregående opplæring i alderen 25-66 år. Ved å bruke realkompetansevurdering for å få dokumentert hva den enkelte kan, og hva som mangler for å komme fram til fullført videregående opplæring, vil mange komme videre i karrieren. I arbeidslivet vil realkompetansevurdering kunne hjelpe en til å ta fagbrev eller svennebrev. Deretter åpner mulighetene seg til videreutdanning på fagskole (høyere yrkesfaglig utdanning), eller til studier ved høgskole eller universitet.
Rett til realkompetansevurdering
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir, arbeider for å fremme realkompetansevurdering sammen med fylkeskommunene, kommunene og utdanningsinstitusjonene. Det er mulig å vurdere realkompetansen når det gjelder grunnskole, videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning. Med den nye opplæringsloven, som trer i kraft fra høsten 2024 gis det rett til å bli realkompetansevurdert. Det kommer også modulstrukturerte læreplaner for videregående opplæring for voksne, noe som vil gjøre det lettere å nå målet om fullført videregående opplæring.
Samtale over bilder
VIA University College med hovedkvarter i Aarhus har utviklet en valideringsmetode for opptak til pedagogiske utdanninger på bachelornivå hvor samtalen er et viktig ledd i vurderingen. Lektorene Charlotte Troelsen og Ann Elsebeth Husted Jakobsen innledet om denne metoden på Læring i Nord-konferansen. Vi har stilt dem noen spørsmål, og vi lar dem svare på eget språk.
– Hvordan foregår en slik vurderingssamtale?
– Når vi afholder individuelle kompetencesamtaler sker det på baggrund af en formel ansøgning om optagelse på studiet. Ansøgeren opfylder ikke den formelle adgangsvej, men søger om optagelse på andet grundlag. Her er det vores opgave ud fra en indsendt skriftlig ansøgning at vurdere om der kan være grundlag for en direkte afslag, direkte optage eller belæg for at afholde en afklarende samtale. Ved denne samtale skal vi vurdere om, ansøgere har formelle, uformelle og/eller ikke-formelle kompetencer, der kan sidestilles med formel adgangsvej, sier Charlotte Troelsen og Ann Elsebeth Husted Jakobsen.
De understreker at de alltid er to sammen med søkeren i slike samtaler. Det sikrer at en får stilt spørsmål om de ulike emner, og det gir mulighet for å drøfte kvalitet og utbytte av samtalens form, innhold og utbytte. Altså en kontinuerlig kvalitetsutvikling.
En narrativ metode med bilder
– Selve samtalen foregår således, at en ansøger inviteres til en samtale på ca. 30-45 minutters varighed. Samtalen tager afsæt i en narrativ metode (inspireret af Jerome Bruner) hvor ansøgeren bedes vælge et eller flere billeder ud (se billeder af billederne), som kan fortæller noget om, hvorfor ansøgeren søger pædagoguddannelsen, samt om vejen her til, sier Troelsen.
– Ansøgeren fortæller så ud fra billedet eller billederne om sin karrierevej frem til ansøgningstidspunktet, samt om udfordringer og dilemmaer som vedkommende kan få øje på i den forbindelse. De to validatorer spørger om uddybninger og nuanceringer. Alt efter hvordan samtalen med afsæt i billederne forløber, centreres de senere studieafklarende spørgsmål til ansøgerens fortælling. Hvis ansøgeren ikke er komfortabel med billederne som afsæt for samtalen, lægges de naturligvis til side og en mere traditionel optagelsessamtale med afsæt i det indsendte materiale, finder sted.
Skriftlig dokumentasjon + samtale + referat
Etter samtalen lager søkeren et kort, skriftlig referat. Det skriftlige materialet, samtalen og referatet danner grunnlag for den endelige, individuelle kompetansevurderingen.
– Når samtalen er afsluttet laver vi en fælles vurdering på baggrund af alt den foreliggende viden, som vi nu har. Desuden er det vigtigt at påpege, at vi indgår i et fælles IKV-team (kvalitetsråd for veiledning og validering) på tværs af uddannelsessteder. Her arbejdes kontinuerligt med kvalitetsudvikling af valideringsprocessen. I dette team drøftes sager og tidligere vurderinger, så der kommer en nogenlunde ens linje i forhold til diverse vurderinger, velviden at alle vurderinger netop er unike og individuelle. Det vil si at der er plads til skøn i de enkelte sage, sier Charlotte Troelsen og Ann Elsebeth Husted Jakobsen.
Fire kritereier
Troelsen forklarer hvilke fire kriterier de legger til grunn i vurderingsarbeidet:
- Et fagligt – personligt kriterium. Her bliver du vurderet på at kunne opsamle, reflektere og italesætte egne oplevelser og erfaringer.
- Et fagligt, analytisk og refleksivt kriterium. Her bliver du vurderet på at kunne tilegne dig og inddrage viden. At kunne demonstrere nysgerrighed og forundringsparathed i forhold til at iagttage menneskers samspil.
- Et kommunikativt og samarbejdsmæssigt kriterium. Her bliver du vurderet i at have færdigheder i kommunikation, samarbejde og samspil. Desuden at kunne sætte ord på dine egne erfaringer om disse emner.
- Et kriterium for studiekompetence. Her lægger vi vægt på, at du har en selvstændig og udforskende tilgang. At du kan motivere dig selv og andre, samt skabe begejstring. Med andre ord at du tør, kan og vil iscenesætte dig selv og skabe begejstring hos andre. Herunder at kunne forestille dig noget, du ikke har prøvet eller har erfaringer med.
Opptil 100 vurderinger I året
VIA University DcCollege vurderer mellom 75 og 100 samtaler i løpet av et år. Om lag 70 prosent av de som kommer til samtale, vurderes positivt, og det betyr at de er med i opptaksprosessen på like fot med søkere som oppfyller de formelle kravene.
Åtte kvalitetsfaktorer
Valideringsnettverket har jobbet med ulike sider av validering helt siden 2005. Nettverket kan vise til mange gode resultater, og har bidratt sterkt til at validering eller realkompetansevurdering er blitt et nyttig verktøy for å få flere videre til utdanning og kompetanseheving. For å sikre at selve valideringen utføres på en god måte har valideringsnettverket, for flere år siden, utviklet en kvalitetsmodell for validering. Den bygger på åtte indikatorer:
– Informasjon om hvem, hva, hvorfor, hvordan, hvor og når, slik at målgruppen forstår hva validering innebærer, og hva som forventes av kandidaten.
– Forutsetninger – hvilke forutsetninger finnes hos utdanningstilbyderen for å gjennomføre validering.
– Dokumentasjon av valideringsprosessen, for eksempel dokumentasjon av intervjuer, avtaler, tidsrammer.
– Veiledning er en integrert del av hele valideringsprosessen. Veilederen skal beskrive valideringsprosessen og være upartisk.
– Kartlegging å gi et så nøyaktig og dekkende bilde av søkerens kompetanse som mulig.
– Vurdering/bedømning av en søkers tidligere kompetanse er det summative perspektivet av valideringen.
– Oppfølging med veiledning om muligheter til utdanning mv.
Nordisk kvalitetskompass for validering
Under Læring i Nord-konferansen fortalte Agnetha Kronqvist om det nordiske, digitale kvalitetskompasset for validering, som Valideringsnettverket har utviklet. Kronqvist er nasjonal koordinator for NVL i Sverige og ansatt i det svenske Skolverket.
– Kvalitetskompasset bygger på kvalitetsmodellen og er laget for flere målgrupper. Det består av fem ulike verktøy: Et for beslutningstakere, et for personer som har ansvar for kvalitetssikring, og tre ulike selvvurderingsvektøy for de som er validører, veiledere og koordinatorer, sier Kronqvist. Med hjelp av kompasset foretas en selvvurdering for å sikre kvaliteten på valideringsarbeidet. Her kan en opprette konto og velge mellom ulike verktøy, påpeker Agneta Kronqvist. Hun kan også fortelle at kvalitetskompasset snart er oversatt til alle nordiske språk, foruten engelsk. Dette lover godt for alle som satser på å få realkompetansen sin vurdert framover.
