– Som samfunn står vi overfor store utfordringer, og i dag er digitale verktøy essensielle redskap for å løse de fleste arbeidsoppgaver og problem. Vi gleder oss til å samle mange folk fra utdanningssektoren og fra partene i arbeidslivet i Norden til å snakke om denne viktige koblingen mellom digital kompetanse og livslang læring for et bærekraftig Norden, sier direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Sveinung Skule.
Komplekst
Livslang læring er resepten for å fremme og videreutvikle den digitale kompetansen. Men hva mer står det på resepten?
– I en stadig mer kompleks og sammenvevd verden blir livslang læring stadig viktigere. Etter hvert som endringstakten øker i samfunnet, både når det gjelder global, gjensidig avhengighet, digitalisering og klima- og miljøutfordringer, øker også kompleksiteten i behovet for digital kompetanse, sier prosjektleder for konferansen, seniorrådgiver Katrine Utgård i HK-dir. Dette skal belyses fra ulike vinkler på konferansen.
Konferansedato og tider med tidssoner:
20. og 21. september 2022
Kl. 12.30 -16.30 Norge, Sverige, Danmark
Kl. 11.30-15.30 Island, Færøyene og Grønland øst
Kl. 08.30 – 12.30 Grønland Nuuk
Kl. 13.30 – 17.30 Finland
Fysisk konferanse: Scandic Ishavshotel i Tromsø
Prosjektleder: Katrine Utgård, katrine.utgard@hkdir.no
“DON’T LOOK UP”
Filmen Don’t look up fra 2021 handler om en gigantisk komet som er på vei til å treffe jorda. Den unge forskeren som oppdager kometen, regner ut at de har bare sju måneder på seg til å redde jorda fra total utslettelse. Hun og hennes kolleger prøver å varsle verden om katastrofen og maner til handling. Det kreves omfattende teknisk og digital kompetanse for å ødelegge kometen før den treffer og smadrer jorda. Men mange tror ikke på vitenskapen og vil ikke høre. Filmen har fått mye oppmerksomhet fordi det er nærliggende å trekke paralleller til klimakrisen i dag. Ved en slik krise har vi behov for både grunnleggende digital kompetanse, som for eksempel innebærer kritisk medieforståelse, og teknologisk spisskompetanse. Begge deler er tema for konferansen.
Hurdalsplattformen, Visjon 2030
Hurdalsplattformen, Visjon 2030, Agenda 2030 og FNS bærekraftmål setter opp klimautfordringene som den største utfordringen for planeten vår i dag. Global oppvarming truer tilværelsen slik vi kjenner den. Klimakrisen er ikke like tidsakutt som en komet på veg til å knuse jorda, og problemet må tilnærmes på en annen måte. Fellestrekk med filmen er likevel at vi må handle raskt, og vi trenger omfattende utdanning og kompetanse, ikke minst digital kompetanse, for å lykkes. Det er heller ikke nok at noen eksperter har slik kompetanse. På DigiNorden-konferansen blir det satt søkelys på sentrale tema omkring utdanning og kompetanse som trenges for å finne løsninger på klimautfordringene.
Tre kompetansenivåer
Vi legger også opp til en panelsamtale der vi stiller spørsmål om hva som vil være de store kunnskapshullene når det kommer til digital kompetanse for det grønne skiftet, sier prosjektleder for DigiNorden-konferansen, Katrine Utgård. Foto: Lana Jeries Vågenes
– Digital kompetanse er et omfattende begrep, og vi har delt det opp i tre nivåer. På konferansen vil vi se på hvert av nivåene, overordnet og med eksempler fra praksisfeltet. Det første nivået er den grunnleggende kompetansen som vi alle må ha, på linje med å kunne lese, skrive og regne. Slik kompetanse vil også være nødvendig for å lære hele livet, sier Utgård. En av foredragsholderne er professor Mie Buhl fra Aalborg universitet. Hun har et aktuelt tema i sitt foredrag: Hvordan kan vi nå ut til de som ikke har digitale ferdigheter i dag?
Digitale fagarbeidere
Det andre nivået er profesjonsfaglig kompetanse, som omfatter den som trenger digital kompetanse for å utføre det daglige arbeidet, ikke bare de som jobber ved datamaskinen på kontoret, men også bygningsarbeideren, underviseren, helsefagarbeideren og alle andre fagarbeidere.
Spesialister
– Det tredje nivået gjelder de med spesialkompetanse, de som utvikler og drifter datasystemer og programmer, sier Utgård. Kompetansen må være på topp for å legge til rette for den grønne omstillingen. Det er ikke nok med en master i kommunikasjons- og informasjonsteknologi. Også spesialister trenger livslang læring. Dessuten vet vi at det er mangel på IT-spesialister i mange sektorer. Konferansen vil belyse hva vi kan gjøre for å sørge for at det finnes tilgjengelig kompetanse, og hvor vidt livslang læring bør være en større del av løsningen.
At digital kompetanse er nødvendig for å få til grønn omstilling, er ganske innlysende. Men er også digital kompetanse en forutsetning for å gi tilgang til livslang læring i et stort nok omfang for å lykkes med en bærekraftig utvikling. Dette spørsmålet blir også stilt på konferansen.
Kunnskapshull
– Vi legger også opp til en panelsamtale der vi stiller spørsmål om hva som vil være de store kunnskapshullene når det kommer til digital kompetanse for det grønne skiftet, sier Katrine Utgård, som jobber for å få med dyktige foredragsholdere fra hele Norden på konferansen.
Vi må altså begynne i den riktige enden, å sørge for god nok digital kompetanse, samtidig som vi må ha kompetanse i bærekraftøkonomi, bærekraftig produksjon, bærekraftig samferdsel og mye mer for å nå målene i Visjon 2030. Med livslang læring på alle kompetansenivåer som et gjennomgående tiltak.
Konferansetemaene
Prosjektleder Katrine Utgård lister opp de temaene det jobbes med i programarbeidet, og lover at det blir mye å ta med seg hjem fra konferansen, enten en deltar fysisk eller sitter hjemme foran datamaskinen:
- Har vi den digitale kompetansen som samfunnet trenger for det grønne skiftet?
- Har utdanningen nødvendig kvalitet for å heve digital kompetanse tilstrekkelig på alle nivåer?
- Har næringslivet tilstrekkelig digital kompetanse for å være konkurransedyktige og samtidig omstillingsdyktig?
- Har vi den riktige digitale kompetansen? Har vi nok tverrfaglig digital kompetanse?
- Hva skal utdanningssektoren gjøre for å gi den utdanningen vi trenger?
- Hvordan skal utdanningssektoren samarbeide med andre sektorer for å nå målene?
Veien videre fram
Direktør Sveinung Skule i HK-dir avslutter konferansen med å peke på veien videre framover mot Visjon 2030.
– Undersøkelser viser at om lag 600 000 nordmenn har svake digitale ferdigheter. 64 prosent av arbeidsstyrken har behov for å styrke sine digitale ferdigheter relatert til egne arbeidsoppgaver. Vi ser også at det er mangel på spesialisert digital kompetanse. Dette er utfordringer for den enkelte, for arbeidslivet, for utdanningssektoren og ikke minst en utfordring for at vi som samfunn skal kunne nå målene om å bli verdens mest bærekraftige region innen 2030. Jeg gleder meg til å diskutere løsninger med nordiske aktører på konferansen, sier Skule.
Fysisk-Digital
Konferansen DigiNorden vil både ha deltakere til stede på Ishavshotellet i Tromsø og digitale deltakere fra Grønland i vest til Finland i øst. Det betyr at konferansen går over fem tidssoner. For at grønlendere skal slippe å stå opp før det er morgen, starter konferansen midt på dagen i Tromsø.
