09/11/2021

Norge

Fag- og yrkesopplæring, Fleksibel læring

7 min.

Kompetanse i skogen øker effektiviteten og sparer drivstoff

En skogsmaskinfører håndterer en «monstermaskin» som hogger, kvister og kjører fram svære trær i en fart som kan forskrekke gamle tømmerhoggere. God kompetanse betyr at arbeidet blir utført effektivt og i tråd med regler og forskrifter. Drivstofforbruket reduseres også.

Kompetanse i skogen øker effektiviteten og sparer drivstoff

Først I verden

Skogsmaskinkjørerne kan få instruksjon på stedet, altså i skogen mens de er på jobb. Kompetansebedriften Skogkurs (Skogbrukets kursinstitutt) tilbyr nå, som først i verden, instruksjon ved hjelp av videokamera og toveis kommunikasjon. Kameraet settes på hodet eller bak på maskinen. Instruktøren sitter gjerne i en annen del av landet, men får overført lyd og bilder i sanntid. Dermed kan instruksjonen i arbeidsmetodikk foregå på samme måte som om instruktøren hadde sittet på i maskinen. Denne metodeinstruksjonen skjer gjerne i to to-timers økter, og handler blant annet om innstilling av maskinen og hvordan skogsoperatøren utfører de ulike arbeidsoperasjonene.

Sparer drivstoff

Det vanlige har vært at instruktøren kommer ut i skogen på kjørerens arbeidssted. Ved å bruke kamera og video vil instruktøren spare mye tid og kan instruere langt flere.
– Metodeinstruksjonen kan øke effektiviteten med sju-åtte prosent, og samtidig spare sju-åtte prosent på drivstoffet, sier seniorprosjektleder Mikael Fønhus ved Skogkurs. Tallene har han fra svenske SKOGFORSK.

Felles kompetansemål

Kompetansehevingen hos skogsmaskinkjørerne gir økonomisk gevinst, noe som er viktig, ikke minst for mindre firma med små marginer. Det motiverer og gir bedre forståelse for at etterutdanning lønner seg. I norsk skogbruk, som består av mange konkurrerende firma, går bransjen nå sammen og setter opp felles kompetansemål. Skogkurs er en sentral aktør som kurstilbyder og har tilrettelagt en ny, digital læringsplattform, kalt SKOGSKOLEN.no.

– Læs også artiklen «Helsefagarbeider i en alder av 59».

Bransjeprogram

– Vi har gjennomført 26 forskjellige kurs innenfor bransjeprogrammet for anleggsbransjen. Det er kurs i for eksempel skogsvegbygging og kostnadskalkulasjon, forteller Fønhus. Det var Maskinentreprenørenes Forbund som tok initiativ til at vi skulle arrangere kurs for skogsmaskinbransjen. Mens kursene ved Skogkurs vanligvis er betalingskurs, kan bransjeprogram-kursene tilbys gratis for deltakerne.

Fagbrev som skogsoperatør

Fønhus jobber også mye med eksamensforberedende kurs for praksiskandidater. Deltakerne er gjerne godt voksne som har arbeidet i skogbruket og kjørt skogsmaskin i mange år. Gjennom kursing med ti nettsamlinger over tre timer får de undervisning i teori og forbereder seg til en eksamensdag. Videre har de en praktisk eksamen på skogsmaskinen. Når begge eksamenene er bestått, får de fagbrev som skogsoperatør.

NVL-nettverkets anbefalinger

NVL-nettverket «Kompetanseutvikling for og i arbeidslivet» har utgitt en rapport om kompetanseutvikling i arbeidslivet som konkluderer med anbefalinger. En av anbefalingene sier at «det er behov for mer digital og fleksibel læring både nasjonalt og på tvers av landegrenser». Skogkurs gjør nettopp dette. De utvikler stadig flere digitale kurs og høster spennende erfaringer med det.

Deltakere fra hele landet

– Det eksamensforberedende kurset for fagbrev som skogsoperatør er nettbasert med samlinger i sanntid. Ved å tilby dette på nett har vi fått deltakere fra hele landet. I bransjeprogrammet hadde vi særlig mange fra Agder og Troms og Finnmark, forteller Mikael Fønhus.
– Vi har også kurs i skogplanting på nett. De som skal plante skog, må ha gjennomført kurs. Siden vi har mange arbeidsinnvandrere i skogplanting, tilbyr vi kurset på norsk, polsk, litauisk, latvisk, rumensk og russisk.

Krav fra omgivelsene setter også fart i kompetanseutviklingen.
– Vi har fått en mer transparent verden hvor andre følger med på det en gjør. For skogbruket kan det for eksempel være allmenheten, miljømyndigheter og arbeidslivsmyndigheter. Det gjør det enda viktigere å utføre arbeidet etter lov og forskrift, påpeker Mikael Fønhus.

RIta Børtnes
RIta Børtnes

Med fagbrev I sikte

En av kursdeltakerne på praksiskandidatkurset for skogsoperatører hos Skogkurs var Rita Børtnes (36) fra Åseral. Hun har gjennomført kurset og tatt teorieksamen. Nå regner hun med å få tatt den praktiske eksamen med det første, og ser fram til å få fagbrevet. Hun har fem års praksis på skogsmaskin og fyller dermed kravene til å gå opp som praksiskandidat. Praksiskandidat-ordningen gir anledning til å ta fagbrev som privatist med yrkespraksis. Kravet er minst fem års praksis.

– Det var en kompis som tipsa meg om dette kurset. Det er veldig greit å bli oppdatert og få med seg teorien, sier Rita Børtnes. Hun gikk i sin tid på naturbruk på videregående, hvor det også var skogbruksfag. Ellers har hun gartnerutdanning. Hun har også tatt flere korte kurs fra Skogkurs på nettet, og det vil hun gjerne gjøre mer av. Nettkurs passer godt når en har jobb og familie å ta vare på, sier hun.

Fagbrev etter 30 år I skogen

Ole Harald Sundt har jobbet i skogen siden han var atten år. Først nå i en alder av 48 har han satt seg på skolebenken for å ta fagbrev som skogsoperatør. Han har deltatt på praksiskandidatkurset hos Skogkurs, og bestått eksamen i teori. Praksiseksamen har han ikke gjennomført ennå på grunn av en skadet arm. Nå håper han at armen endelig skal bli bra, slik at han kan gå opp til den praktiske eksamenen.

– Praksiskandidatkurset var gildt, jeg plukka opp en god en del. Det var veldig greit med nettsamlinger, sier Ole Harald. Han har ikke utdanning utover niårig skole. For en gutt med ADHD var det ikke så enkelt med skole. Da han nå i voksen alder fikk mulighet til å gjennomføre yrkesutdanning og ta fagbrev som skogsoperatør, slo han til.

Ole Harald har eget firma i Bygland i Setesdal. Der driver han i egen skog og hogger også for andre skogeiere.
– I mange år jobbet jeg med motorsag og traktor, men fra 2007 har jeg kjørt skogsmaskin, forteller han.
– Jeg innrømmer at jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men kurset ble en veldig god opplevelse, sier Ole Harald Sundt, som er bare en praktisk eksamen unna fagbrevet. Det vil dokumentere at han har de kvalifikasjonene som skal til for å drive hogst med skogsmaskin.

– Læs også artiklen ”Vi håber, vi kan rokke ved en lidt gammeldags tænkning om voksenuddannelse”.

Nyeste artikler fra NVL

På VUC Storstrøm kan kursisterne bl.a. modtage ordblindeundervisning eller FVU (Forberedende Voksenundervising), hvor de kan dygtiggøre sig i fagene digital, dansk, engelsk og matematik.

09/07/2024

Danmark

8 min.

En ud af tre kursister på VUC Storstrøm har et job. Til gengæld har de ofte negative erfaringer med at gå i skole. Kursisterne bliver mere modtagelige for at lære dansk eller engelsk, når undervisningen tager udgangspunkt i opgaver på jobbet.

Stora företag driver såkallade tomteskolor i Lappland där man utbildar blivande tomtenissar och julgubbar i den viktiga sysslan. Bild: Samuel Holt, Unsplash.

02/07/2024

Finland

8 min.

Vill du utbilda dig till tomte? Ja, det är ingen omöjlighet. Artesanernas resa är ett finländskt utbildningsprojekt som hjälper kunniga personer att få ett nytt specialkunnande inom turismen. I finländska Rovaniemi är man i full gång med att utbilda nya medarbetare och man erbjuder korta skräddarsydda utbildningshelheter.

Helga Tryggvadóttir (t. venstre) og Ingibjörg Kristinsdóttir er begge utdannet som studie- og arbeidsrådgivere.

25/06/2024

Island

9 min.

Det er öket press i det islandske samfunnet for validering av arbeidslivskompetanser og at tidligere utdanning og erfaring godkjennes. Antall innvandrere öker stadig. Kravet blir sterkere om at de papirer som de bringer med seg hjemmefra godkjennes og åpner for relevante muligheter på arbeidsmarkedet. Mange utdanningssentre tilbyr nå validering av kompetanser i Island. Disse mulighetene brukes både av innvandrere og...
Share This