Folkehøgskolen bidrar til mer bærekraftig samfunn

Ideen kom opp for noen år siden. I flere lokalsamfunn på Vestfjordene var en dialog på gang om at det var behov for noe mer enn fiskeri for å etablere bærekraftig samfunn. Samfunn hvor unge mennesker ville bo, stifte familie, medvirke til å styrke mangfold i arbeidslivet og delta aktivt i samfunnet.

 
Flateyri ligger på nordsiden av Önundarfjörður, en tradisjonell hvalfangst- og fiskeriby. Flateyri ligger på nordsiden av Önundarfjörður, en tradisjonell hvalfangst- og fiskeriby.

Ildsjeler og kunstnere

Det var i 2017 at ideen om folkehøgskole kom opp blant flere av «sommerfuglene» som ville bidra til utviklingen av det lille fiskeværet Flateyri på Vestfjordene. Sommerfuglene består av en gruppe mennesker som har tilknytning til stedet, eiere eller medeiere av feriehus på Flateyri. Deriblant kunstnere, musikere, filmprodusenter og ildsjeler. Noen som hadde opprettet en skole før, noen som kunne inspirere og motivere.

I samtale med Ingibjörg Guðmundsdóttir, skolens rektor, forteller hun om en gruppe på 20 til 30 mennesker, Sommerfugler og innbyggere, som deltok i forberedelsene. De ville bygge videre på det som fantes på stedet, både de menneskelige ressurser og det fysiske miljøet. Kjernen av denne gruppen er fremdeles aktiv i skolens utvikling, sitter i styret og underviser. Skolen ble opprettet og åpnet for det første kullet av deltakere høsten 2018.

- Jeg tok over som rektor året etter, sier Ingibjörg, etter å ha vært studierektor ved Reykjavik universitet. Det skulle en som meg til å fortsette, en med lang erfaring på forskjellige skolenivåer og innenfor administrasjonen. Noen som kjenner til systemet, sier Ingibjörg Guðmundsdóttir.

Lang og sterk tradisjon for folkehøgskoler «bare» i utlandet

I årevis har rundt 60 Ioppløslendinger reist til de andre nordiske lande for å studere på folkehøgskoler. De får støtte fra både Foreningen Norden og Islands ungdomsforbund (UMFI).

Begge organisasjoner finansierer støtten gjennom NordPlus. UMFI samarbeider med Højskolernes hus i Danmark, og de fleste islendinger reiser også til Danmark.

- På Island har vi en lang tradisjon for unge mennesker som søker utdanning på folkehøgskoler. Bare ikke her hjemme. De reiser til de andre nordiske landene med utall folkehøgskoler med meget variert tilbud. Det er først i løpet av de siste ti årene at de har kunnet oppleve den type utdanning her i landet, sier rektor Ingibjörg Guðmundsdóttir.

Les også artikkelen om den andre folkehøgskolen LungA på Øst-Island Nei, vi finner ut av noe her!

Hadde ikke vært mulig uten økonomisk støtte

- Innbyggerne på Flateyri setter stor pris på initiativet, støtter og assisterer på forskjellig vis. Ingibjörg legger til at det er ikke vanlig at folk andre steder her til lands ønsker studenter velkommen, inviterer hjem og til diverse arrangement, sier Ingibjörg. Hun legger til at en rekke kommuner, foreninger, institusjoner, fond, selskaper og enkeltpersoner har støttet etableringen og driften av Folkehøgskolen med betydelige økonomiske bidrag. Vi er spesielt takknemlige, for vi vet at uten det ville skolen aldri blitt en realitet.

Ingibjörg Guðmundsdóttir rektor og Lilja Alfreðsdóttir utdanningsminister, skriver under kontrakt for driften Ingibjörg Guðmundsdóttir rektor og Lilja Alfreðsdóttir utdanningsminister, skriver under kontrakt for driften.

Lov og sertifisering

I juni 2019 vedtok Alþinget lov om folkehøgskoler. Utdannings- og kulturministeren, Lilja Alfreðsdóttir, har støttet ideen og fulgte den opp. Formålet var å legge grunnen for driften av folkehøgskoler, sertifisering og finansiering. Det er også fokus på at folkehøgskoler på Island skal være i takt med folkehøgskoler i andre land:

«legge vekt på å tilby omfattende opplæring der eleven er prioritert i skolemiljøet og får støtte fra lærere og medelever. Programmet skal fremme studentenes toleranse og ta sikte på å gi dem mulighet til å utvikle seg på egne premisser, dyrke sine talenter og styrker og øke forståelsen av historie, kultur, respekt for andres verdier og infrastrukturen i et demokratisk samfunn.»

I kjølvannet av lovfestingen har både Folkehøgskolen på Flateyri og LungA på Øst- Island fått sertifisering og nå forberedes en servicekontrakt mellom skolen på Flateyri og undervisningsdepartementet om finansieringen.

  

Vi samarbeider med den andre folkehøgskolen på Island, LungA, som er på Øst-Island om å danne en forening og bli medlem av det Nordiske samarbeidet mellom folkehøgskoler. Det blir interessant.

Elevene med forskjellig bakgrunn

Etterspørselen etter studieplasser på Flateyri har vært god, egentlig over forventninger. Om det er naturen som er storslått, høye fjell, fjorden og fjæren, omgivelser som inspirerer til friluftsliv, eller de menneskelige ressursene, artistene og designere som begeistrer vet vi ikke sikkert. Kanskje søker kunstnerne inspirasjon i naturen og naturelskerne vil bli bedre kjent med kunsten. Men Ingibjörg konstaterer at etter tre å i drift har rundt 90 personer fullført utdanningen. Søknadene i år er flere enn på samme tid i fjor. Ingibjörg sier at elevenes bakgrunn er veldig forskjellig hva angår utdanning og erfaring, men de fleste er mellom 18 og 30 år.

  

De kommer fra hele landet og mange forteller at det var ønsket om å treffe likesinnede og skape seg et nettverk her hjemme som gjorde at de søkte hit, sier Ingibjörg.

Utdanningen

Når skolen startet hadde initiativtakerne klart for seg at de ville skape et nytt alternativ i det islandske utdanningssystemet. Et alternativ som ikke tilhørte det tradisjonelle systemet og derfor ville verdien av læring og utdanning bli vurdert annerledes enn i andre skoler. I skolens program står at Folkehøgskolen på Flateyri er et fellesskap av studenter og lærere som gir folk muligheten til å utvikle seg og utdanne seg i samarbeid med innbyggerne på Flateyri. Skolens motto er frihet, kunnskap og utvikling. Elevene kan velge mellom to studieløp:

Elever på retningen Havet, fjellet og deg Elever på retningen Havet, fjellet og deg

  • Havet, fjellene og deg, for de som drømmer om å oppleve naturen. Lære og reise i den, arbeide med den, bruke den og utforske på en ansvarlig måte.
  • Ideer, verden og deg, for de som vil bli modne og utvikles som innovative personer. Lære om innovative prosesser, kortfilm, grafikk og lydene i naturen, improvisasjon og alle former for formidling.

Det viser seg at mange fortsetter med annen utdanning etterpå, innenfor musikk, design og film. Andre tar utdanning til å bli reiseleder eller eventyrguide.

Nyskapende blir boende

Det som vi syns er virkelig interessant er at våre forventninger er til dels oppfylt. En god del elever blir boende eller vender tilbake til Flateyri etter å ha fullført utdanningen. De stifter familie, kjøper hus, og skaper ny jobb. Det har en betydningsfull innflytelse på samfunnet.

- Samfunnet blir større og gjennomsnittsalderen lavere. Det kommer flere barn i barnehage og skole. I kullet som gjennomførte nå i vår bestemte en tredjedel seg for å bli. Det er et meget spesielt samfunn, de fastboende er skapende og meget velvillige og det er ikke bare en stor flokk skapende mennesker som bor på Flateyri. De har i tillegg en stor utholdenhet, som viste seg tydelig etter de to snøskredene som falt i januar i fjor. Jeg hadde ingen erfaring av naturkatastrofer. Innbyggerne hjalp oss, tok hand om elever og medarbeider. De er erfarne på det området, sier Ingibjörg Guðmundsdóttir folkehøgskoles rektor.

Dialog hadde hellet med seg og greide å få tak i tidligere elever som fremdeles bor og arbeider på Flateyri.

Margeir Haraldsson, er fra Isafjord, nabobyen til Flateyri. Han var med i det første kullet og er en av de som har flyttet tilbake til Flateyri. Han hadde prøvd forskjellige videregående skoler, og forskjellige studieretninger uten å fullføre. Han hadde aldri overveiet folkehøgskole før han søkte på Flateyri etter å ha sett reklame for skolen.

Margeir Haraldsson driver virksomhet og er primus motor i kunstfestivalen, her sammen med kjæresten Steinunn Ása Sigurðardóttir Margeir Haraldsson driver virksomhet og er primus motor i kunstfestivalen, her sammen med kjæresten Steinunn Ása Sigurðardóttir.

- Jeg var egentlig ikke klar over hva jeg hadde kastet meg ut i. Mine interesser var å lage film og jeg hadde tenkt på å søke Filmskole her og også utenlands. Men de har alltid krav om å ha fullført videregående skole. Jeg valgte retningen Ideer verden og deg, fordi jeg har helt siden jeg var ganske ung, filmet og klippet videoer. Jeg bestemte meg for å ta den vinkelen å lære mer om film, men så kom jeg inn og da ble jeg interessert i masse andre ting enn filmproduksjon. Jeg lærte at man kan gjøre det man vil, hvis man arbeider hardt så kommer inspirasjonen, bekrefter Margeir.

Og han har mange talenter. Når Dialog treffer Margeir er han i gang med et samarbeidsprosjekt og forbereder en kunstfestival på Flateyri. I tillegg til å drive egen virksomhet for grafisk design, logo, og reklame sammen med tvillingbroren og en venninne.

- Jeg flyttet tilbake sammen med Steinunn Ása Sigurðardóttir, som ble kjæresten min mens vi gikk på folkehøgskolen, fordi vi syns at her er godt å bo. Vi har ekstra tid fordi vi ikke behøver å kjøre frem og tilbake hele tiden. Tid som man kan bruke på andre ting. Og det er nytt liv her på Flateyri etter at Folkehøgskolen kom hit. Forskjellen på stedet er tydelig. En tredjedel av elevene blir igjen eller flytter tilbake. Det beste jeg tok med meg fra skoletiden er Steinunn Ása, vi venter barn sammen i oktober. Gjennomsnittsalderen går kraftig ned, årgang 2021 setter rekord her i byen. Nye virksomheter og familier blir til. Det som bremser utviklingen nå, er mangel på boliger, sier Margeir til slutt.

Fanney Rún Einarsdóttir kommer fra Keflavík og fullførte sammen med tredje kull våren 2021. Hun hadde fullført videregående skole uten å kunne bestemme seg for hvilken vei hun ville ta videre. Hun hadde overveiet i en periode å gå på folkehøgskole og hadde fulgt utviklingen på Flateyri før hun søkte. Etter intervju med Ingibjörg Guðmundsdóttir rektor gledet hun seg og telte dagene til skolen begynte. Hun hadde ingen erfaring av å bo sammen med andre enn familien når hun flyttet til Flateyri.

Fanney Rún Einarsdóttir vil utdanne seg videre innen bildende kunst Fanney Rún Einarsdóttir vil utdanne seg videre innen bildende kunst.

- Det i seg selv var en læringsprosess. I tillegg til alt annet jeg tok med meg etter året. Jeg hadde ingen forventninger på forhånd. Men jeg lærte en hel del, også om meg selv. Hva jeg kan og at inspirasjon kommer ikke av seg selv, man må arbeide hardt for å aktivere den. Jeg valgte Ideer, verden og deg, jeg er kunstnerisk interessert selv om jeg også elsker friluftsliv. Jeg ble i løpet av skoleåret klar over hvilken vei jeg ville videre og har nå søkt inn på Islands kunstakademi, og forskjellige andre kunstskoler blant annet i Madrid, hvor jeg har bodd tidligere, sier Fanney Rún.

Fanney Rún kan godt tenke seg å komme tilbake etter studiene Folk på Flateyri er så åpne og vennlige. Det er en stor etterspørsel etter hennes arbeidskraft, en heltids jobb og to på deltid.

- Selvfølgelig var det annerledes for oss å komme midt i Covid tiden – det tok oss i kullet vårt litt lenger tid å bli kjent med innbyggerne, men nå arbeider jeg her i svømmehallen og kjenner alle. Det er en helt spesiell og inspirerende kultur her i byen. Hit søker kunstnere fra hele landet, blant annet kjente musikere og filmprodusenter. Noen for å samarbeide, men også noen for å undervise ved folkehøgskolen. Nå gleder vi oss for å bli kjent med neste kull med deltakere, vi er temmelig sikker på at noen kommer for å bli kjent med byen før skolen starter, sier Fanney Rún Einarsdóttir.

Om Flateyri

Byen er på nordsiden av Önundarfjörður, med lang historie som hvalfangst- og fiskeriby. Innbyggertallene vokste inntil midten av siste århundre, 1964 da bodde 550 mennesker i byen. 1995 ble den rammet av snøskred hvor 20 personer omkom. Fra starten av dette århundre har antall beboere gått ned og 2017 var 217 innbyggere registrert.

La oss slutte med et sitat fra åpningstalen til styreleder og initiativtaker Runólfur Ágústsson for siste skoleår:

I Folkehøgskolen på Flateyri vil vi ha en positiv innvirkning på miljøet, medreisende og samfunnet nært og fjern. Vi bryr oss om bærekraft, samspillet mellom miljøet, økonomien, samfunnet og velvære, og vi respekterer andres behov når vi tillater oss å blomstre. Det er vårt ansvar å få samfunnet vi lever i til å vokse. På folkehøgskolen bidrar vi til utviklingen av individet og samfunnet ved å både gi og motta.

Les mer om folkehøyskolen på Flateyri på engelsk her

Les tidligere artikkel i DialogWeb om utviklingen av folkehøyskoler på Island: Hva skjedde med folkehøyskolene på Island

Kuriosum for nordiske lesere

Rundt 1890 og frem til 1904 drev en norske hvalfangstreder, Hans Ellefsen (født i Stokke i Vestfold, og drev først hvalfangst på Øst-Finnmark) senere hvalfangst med stasjon på Solbakki i Önundarfjörður. Etter norsk tradisjon bygget han en stor og flott villa for familien på Solbakki. Etter hans død ble huset flyttet til sentrum i Reykjavík og fungerer som regjeringens representasjonslokaler.